Det er morgen, og jeg tar ut den som er mest tissatrengt ( meg, som må vente) og Q . I det han løfter på baklabben ser jeg ansiktet til nabopusen gjennom tujahekken, på den andre siden av gjerdet. Pus sitt ansikt er preget av dyp forakt.
Q merker ikke noen katt, og snuser bare rundt. Men jeg vet det bare er et spørsmål om ti.....
Der! Q registerer et dyr som er større enn ham selv, piler til enden av gjerdet, strekker seg fram og knurrer.
"Om du er farlig, så er jeg det også assa" Men den løfta forlabben avslører den trusselen.
Baltus sender ham et sideblikk og fortsetter luntende nedover mot løvtrærne, som om valpen ikke fantes.Noe han i Baltus sin verden heller ikke gjør.
Knurringen går over i fortvila jodling ... for den ville jo ikke hilse den der... Den kan jo ikke bare gå før vi har hilst???????????
Q ser svært fortvilet ut.. For en grusom avvisning....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar