Vi hadde en fin kort liten tur ettersom vi også skulle feire mannens 50 år, og da jeg satte meg ned etter lufting fikk jeg fanget full av jubilant som bare ville være nær og koses med....
så da ble det fotoshoot med kos... for han har blitt utrolig mer kjærlig når han ble storebror...
Lille "Kvartsin" blir 4 år i september. Og nå ser han ut til å lande litt.
Han gnistrer på treningsgulvet, jeg kan ikke vente til asfalten er bar og vi virkelig kan teste posisjoner med retning og tempo utendørs
Jeg har så mange ideer til hippebryllup programmet vårt i FS2 bare vi er sikre og stø i klasse 1. Jeg er innstilt på å pakke ned russedressen igjen jeg assa...
Vi har musikk til HW1. Bare for fokuset sin del.... Ingenting gir mer fokus og lydhørhet som litt HW
Han har landa. Tar godis på tur like etter passering. Søker etter den om den ikke havna rett under nesa. Stuper ikke lenger ned i veikanten hver gang. Jeg bruker det fortsatt som belønning i blant. Men ikke hver gang.
I dag tok han til og med en piruett før han kom tilbake til fokus da vi stoppa for å få øyenkontakt. Helt bevisst. Testa ut et triks til. Han var villig. Vi skal steder vi nå...
Jeg er så stolt av ham , og hvor hardt han prøver, selv om han faller ut. Han vil jo, mer og mer. Det var kanskje disse fluene i hodet? Sånne pubbelus med vinger?
Han girer fortsatt opp Tardis på tur, så der må vi jobbe. Mer kontakt, mer plass ved møter..
Tengel og han går så fint sammen på tur., bare de to Tar kontakt ved passering, holder blikket når vi stopper opp. Han begynner å lære hva som betaler seg
Livet som storebror begynner å lande det også. Ikke knirkefritt, og basert på at Quartz kan hoppe opp på steder knottisen ikke kommer til for å få fred, men likevel.. I blant leker de en liten stund også... Og i blant vil han bare ha fred for denne lille drittsekken.
Men det fine er at Tengel gjør han mer oppmerksom og på.Det er et sunt utrykk for litt konkurranse der. Han kunne jo gå glipp av noe... en treningsøkt, godis eller litt kos. Så han er mer med.
Så stolt av den lille rakkern.... Vi skal steder...
Om jeg så blir hundre år kommer jeg ikke til å glemme....
Vi var på helgebesøk hos L. og gutta mine skulle ha mat. Tardis smatt inn i buret og fikk skåla si der.
Så, jeg tok Quartz ut på kjøkkenet. Alle husets hunder var i bur.
Jeg satte skåla ned, og Quartz synes tydeligvis at det var ubehagelig at jeg stod over ham. Så jeg snudde meg, og begynte å fylle matskåler og pussle litt rundt. Da jeg snudde meg kunne jeg ikke annet enn å le.
Min lille kines, på besøk i sitt fødehjem , har fått vite hvor skapet skal stå av tispene, og fått grenser i fleisen av gutta i huset, og han er jo ikke akkurat hørt i sitt eget hus heller..... 4,3 kilo med..... hvem bryr seg
Og her var ydmykelsen over alle ydmykelser.... Pus hadde overtatt skåla, og lillemann kunne ingenting gjøre. Han bjeffet, knurret, gjorde utfall, prøvde å avlede..... Katta ga katta... Han kunne virkelig ikke stille opp med noe som helst. Han var en lite fny i en altfor stor verden. Heldigvis ble pus fort mett, og spankulerte inn i stua igjen..
Stakkars lille dotten min...
det skjer mye moro hver dag ,med denne, så litt dumt et jeg er sløv til å oppdatere bloggen.
Han har nok nådd sin fulle størrelse 4,4 kilo, 33 cm lang, og 40 rundt brystet. Bitteliten og nusselig
Sittet vakt i vinduet når jeg kommer hjem. Elsker å ligge oppå og inntill ved hodene våre. God appetitt. Vennlig og ofte litt skuffa når folk ikke vil hilse.En stemme som kan skjære gjennom glass. Vi har begynt å gå turer sammen nå. Med Tardis i grime får jeg fortere kontakt med ham, og da vil ikke Quartz tulle og yppe ham opp så mye, 123 fungerer bra.
Vi må rett og slett gå i gang og trene mer rettet mot konkurranse nå, sånn at jeg får se hva han er god for av utholdenhet og følsomhet i kommunkasjonen oss i mellom.
Han virker å ha litt dårlig nattsyn. Våkner tørst om natta, og gråter til jeg våkner og løfter ham ned. Tilsynelantende er det også litt rart å gå ned fra terassen og ut på plenen. En må ikke tisse ute så veldig altså... Kan holde meg...
Han virker mer som han må tenke seg om. Hvorfor forlate en god hundeseng for å gå ut? Nei , tusen takk. Så i blant må jeg minne meg selv på at hunden har ben, og skal jeg ha ham til å samarbeide, så må ha han få valget mer.
Oppsummert er han en søt og nusselig snill hund. Må bare få ut fingeren
så vi kjørte noen triks på stedet ,med andre hunder. Og han var veldig flink og fokusert. Dette lover godt....
Dagen ble feiret med litt ekstra godt i skåla, og Daisy på besøk.Kos på alle fang
4.3 kilo viste vekta hos vet i begynnelsen av august. 30 cm fra skuldrene og ned sa målinga mi to uker etter. Kankje litt høyere fra toppen av knollen og ned
Jeg har en liten kineserhanne.Mini. Mikro. Ankelnafser. Mygg. Mindre enn en voksen katt.
Han forblir knøtt , og nuskenurk han... I følge L kan han nok legge seg ut.. men over minstemålet blir han nok aldri. En trillrund knøttenusk er fremdeles en knøttenusk. Selv om han er feit. Som han ikke skal bli
Til og med vetrinæren smilte med glitrende øyne og sa "Han err en sånn hund en har lyst til å sette på pysjamas og trille i dukkevogn" da vi var innom sist. Q var på fanget hennes når hun sa det. Og ja. Undersøkelsen begynte på bordet, om du skjønner hva jeg mener..
Opplagt at han gir et sånt inntrykk. Jeg har det jo på samme måten. Ja, jeg blir nok litt påvirket selv om jeg har mine prinsipper..
1 Alle hunder kan brukes
Og det skal han. Han kan bompe bedre enn Gaston, han kan snurre som Gaston og han sitter som en liten prest. Han blir ikke så satt ut når vi trener lenger, selv om han er veldig miljøfølsom. Ikke noe som noen treningsøkte i Drammen hundepark ikke kan fikse, kombinert med energi og oppgiring i trening. Noen balladehund er nok ikke han heller. Så lett og muntert skal det være..
2 Alle hunder har bein
Jada, jeg vet det. Og han skal få bruke dem, alle fire. Men jeg tar meg i det, fordi han er så nusselig og grei. I stedet for å rope ham ned når vi skal legge oss, så henter jeg ham og bærer ham ned, og stjeler til meg nusser underveis. For han er så nusselig. Nussbar. Han finner seg i det. Men det er jo egentlig ikke nødvendig.. Når vi koser og klør bak øret, så stopper jeg alltid opp for å vite om det er nok. Og det er det ikke. Han får alltid komme på fanget når han spør. Og om han streifer handa mi når jeg passerer, så vanker det alltid et strøk eller to. Så han er en skikkelig kosegutt. Det betyr ikke at jeg kan ta meg til rette alltid. Han ber om kos, det er innafor. Jeg løfte og bære når han kan gå sjøl, det er ikke alltid så greit.
3 Størrelse betyr ikke noe
Jeg vet det. Og det gjør ikke noe at han er så liten. ( billigere klær blant annet) Det blir min oppgave å ha rett rygg, når vi trener og konkurrerer og la ham skinne i ringen. Passe på høyder når han klatrer osv. Men med det nysselige lille bebifjeset, så er det vanskelig å ikke snakke til ham som han var en liten vappel fremdeles .Men om jeg skulle være i tvil : Når han lager lyd så en det ramme alvor og fritt fram for migrene...Han er gutt, ikke noen nyankommet valp
Hadde det bare vært meg som synes han er yndig.. men nei... Det positive er at jeg er bevisst på det, og kan tenke meg om en gang til før jeg snakker "bjettete", og kanskje ikke løfter opp hver eneste gang jeg har anledning. For han her kan også fly fra gulv til høyere flate. Ingen banker ham i "gulvet er lava"
Han er en frisk og livsglad minipøbel.
I går var vi hos den lokale vet'n og i dag så var det i gang med smørels.
Vi oppdaga en klump, som kom veldig kjapt synes vi, og da ville vi ha den sjekka. Vet avklarte at det var en talgklump, altså en megakvise. Den burde fjernes, men ikke sånn i full hast.
I tillegg ville jeg ta opp et sår som han har slikka på seg i lyskekanten. Det har vært noe voldsomt til vasking på den delen av kroppen den siste tiden.
Dyrlegen sendte med oss forhudsrens også. Det merkes at vi har tenåringsgutt. Kviser og utfordringer med tissefanten er ikke mer enn vi må forvente.
4.2 kilo, og 10 måneder om en uke...ser ikke ut til at dette blir noen kraftplugg, ikke størrelsesmessig i allefall.
Så skulle vi ta på krem da. Det kunne muttern ha spart seg. Honningkrem var styggedom. Ingen annen utvei enn å finne fram kraven etter Mack, og smøre på mer. Han finner seg nå i det, men populær er jeg ikke.
Forhudsrensen var ikke noe problem
Vi har ikke møtt kullbror Solan på lenge, i allefall ikke siden før jul så det var et kjært gjensyn da jeg tok et par dager på besøk hos venninne og oppdretter..
Det vi så var at Solan er en Quartz XL eller Quartz er en Solan XS. Så, vi måtte ha en liten fotosession hvor de fikk posere litt sammen...
Forøvrig har vi hatt litt burtrening, og masse sosialisering med alt fra besteste brodern mugne madammer, søte snupper og kule karer. Og en liten valpebebis. Men det var Tardis som synes den var mest stas
Men katta måtte vi kjefte skikkelig på.
Jeg ser at jeg har en trygg og sosial grei gutt. Måtte han fortsette sånn på andre siden av pubbetiden
Takk til Lotte for fine dager. Vi gleder oss til damebesøk om noen dager.
Det er morgen, og jeg tar ut den som er mest tissatrengt ( meg, som må vente) og Q . I det han løfter på baklabben ser jeg ansiktet til nabopusen gjennom tujahekken, på den andre siden av gjerdet. Pus sitt ansikt er preget av dyp forakt.
Q merker ikke noen katt, og snuser bare rundt. Men jeg vet det bare er et spørsmål om ti.....
Der! Q registerer et dyr som er større enn ham selv, piler til enden av gjerdet, strekker seg fram og knurrer.
"Om du er farlig, så er jeg det også assa" Men den løfta forlabben avslører den trusselen.
Baltus sender ham et sideblikk og fortsetter luntende nedover mot løvtrærne, som om valpen ikke fantes.Noe han i Baltus sin verden heller ikke gjør.
Knurringen går over i fortvila jodling ... for den ville jo ikke hilse den der... Den kan jo ikke bare gå før vi har hilst???????????
Q ser svært fortvilet ut.. For en grusom avvisning....
.. så skulle vi ikke gjort noe annet enn å leke hele dagen. Og Tardis er villig med. Men så kommer øyeblikkene hvor eldstemann ikke er så lysten på mer, og hvor Lillemann gjør alt han kan for å lokke til mer
Det bjeffes, knurres, hoppes fra side til side, en ser bort for å spille uoppnåelig, er ellers bare søt og desperat.
Og nå... har han fått fart på å hoppe opp også.. både på sofa og puffene
 |
| Søter seg til på sofaen |
 |
| Selvsagt kan jeg gi labb? Begge på en gang |
 |
| Med dårelugg og øra rett opp. |
 |
| Innkalling |
 |
| Innkalling 2 |
 |
| Stubbegubbe |
 |
| Halla |
 |
| 1/4 blått i blikket |
 |
| førbilde - lille bustebartepinn, med ginger ridgebackstyle |
Jeg har jo betraktet veksten en stund . Han har ikke blitt barbert siden 15 desember, hentedagen. Og jeg har ikke barbert ham i det hele tatt.. Det må jo bare gjøres så vi tilvenner oss det. Ikke minst jeg...
Så det gjorde jo hjernen og overtekninga max ut av..
Dette kom sikkert ikke til å gå så bra. Lille vennen... Jeg kommer garantert til å skjære feil..Han er jo så kort i snuta..... og så har vi et h... gående i tjue år.......
Dessuten hvor skal vi gjøre det, spisebordet er så langt unna stikkkontakta... nei dette blir stress..
Og så har jeg irritert meg over at det ikke er gjort. For når det skal gjøres skal cresten få bli..Hvordan skal jeg få til deeeet daaaaa... sukk...best å vente litt. Til jeg er sikker på at jeg får det til perfekt.... ( jeez)
Han blir så annerledes enn Tardis ... Han har striere hår, mer stivt. Han blir nok mest hvit, men med noe rødt. Jeg ser også at til sommeren kommer det til å løpe rundt to søte flekkedyr. Han har også mønster som kommer til å bli nydelig når sola får tak. Han har heller ikke hår på sidene, bare en mohawk over ryggen. Rødlig, den også.
Så, har jeg tenkt , en får ikke alle velsignelser på en gang... Kloklipp går som en lek.. Barbering.... hvordan skal det gå da....?
Bare en måte å finne det ut.. Lager han ballade, så vet jeg jo hva en gjør med det...
Henta maskina. Tardis ble veldig "usynlig" der han lå på sofaen. Vi lada opp med kremost.
Quartz var svært skeptisk, tok ikke godis, men tuben ble for god.. Så jeg bare begynte. Han synes det var kjempe ekkelt, men slikka ost. Beina, halen og ryggen gikk fint, måtte bare feie unna hår så han ikke sklei på bordet. Under magen,ingen protest.. Litt ekkelt framme mot beina, så jeg måtte sette maskina forsiktig inntill . Det var nok vibrasjonene mot knoklene som var ubehagelig
Brystet og halsen ( dææm, der gikk det bittelitt litt crest..f....!) gikk fint. Under haka og på sidene, der ville han ikke ha ost, men jeg var rolig og bestemt alikevel. Det verste var faktisk neseryggen, det enkleste på Tardis.. Og med verste mener jeg at han vred litt på seg til jeg fant grepet han var komfortabel med. Masse masse ros.
 |
| Drukna satelittrotte får litt trøst hos pappa |
Han var virkelig en liten engel... Ikke noe stress. Dusja , bada og håndkletørra. Selve dusjinga tok han også på strak labb. Så ble det en masse stiming rundt i kåken, som det gjør når en liten hund er våt
 |
| våt og barbert.. men ingen vil leke med meg!! |
Kjeks som belønning.
Nå kan jeg være mer avslappet neste gang, og han kommer raskt til å innse hva som skal skje og hvor lite stress det er. Og når cresten er skikkelig vokst ut, så skal vi kose oss med børsten..
Åh.. hvor deilig... Overtekning , Eirin.... bare dumt vettu...
 |
| Bring in the ladies, muttern, nå er jeg kjekkas! |
Vi fikk fullstendig hetta da pappa hadde satt posen med mammas takeawaymat oppå puffen. Det var så skummelt og helt utenfor komfortsona, at da gjalla det i veggene av valpebjeffet mitt
Mamma og pappa ble klipt, og jeg fikk hilse på noen jeg skal henge mye med. Atlas og Selina. Først kjefta jeg litt gjennom gjerdet, men nå jeg fikk slippe inn, så var alt helt på stell.. Selina så ut som hun synes jeg var rat.. men bulldogger er også rare for meg altså..
Mens pappa ble klipt så jobba mamma med meg på gulvet. Slalom var litt gøy. Foreløbig så bare henter jeg mat mellom bena hennes der hvor handa er, men dette tror jeg nok jeg skal lære.
Men å sitte , der er jeg selektiv.
Vi klaska labb og snurra også.
nå snudde han på tredje trinnet overnfra og gikk forsiktig ned. Han hoppa inni buret oppe. Om han ville være der er en helt annen sak. Han hyler når T trener.
Han dutter, og blant smeller han labben i handa mi...
Han plager broren sin, og bjeffer for å bli sett...Tardis gremmes
Valpen står i trappa
Hyler for seg selv
Han kommer ikke nedatt
Men går opp likevel....
Måtte bare slenge ut informasjonen før trøtten tok meg i går. Det ble en lang dag..
Alle hunder har sin hentehistorie.
Henrik var helt etter boka, midtsommer, hentes hos oppdretter, hilse på alle , hele sommeren å bli kjent. 100 % prosjekt valp..
Mack kom fra Årnes, etter flere passehelger, dagen før han løfta på labben, så den valpetiden ble kort..Han var tilvent det meste unntatt fullt fokus på matmor
Tardis ble henta på bensinstasjonen på Hønefoss da syrran skulle på hytta. Høstferie og sykemeldt mann.
Denne lille Q skulle hentes den 21 desember etter planen. Og så kom coronaavlysninger på løpende bånd. Skulle jeg ikke være mannskap på nordisk og se det beste av det bestean kreativ lydighet , så skulle jeg i allefall ha valpehelg, for tenk!!
Med noe så veldig med positive tester på trinnet så ble neste forventing snudd på. Vi gikk fra gult til hjemmeskole.
Da var det jo klar bane. Langhelg ble til henteonsdag.Oppdretter Lotte stilte villig til å møtes på halvveien.Og nå har jeg offisielt en Eventyrvannet hund!
Men her er inge kjære mor.. Er man lærerhund så er det skole fra første dag en kommer i hus som medlem og ikke gjest...Litt pipingi bingen i natt, men roet seg hver gang han hørte stemmen min. Og jeg har masse planer om å gå ut med søpla og sjekke boden, eller snødybden hos naboen... i flere etapper..
Nå skjer det..
( tilbake til kaoset på teams)
Vi hadde en fin kort liten tur ettersom vi også skulle feire mannens 50 år, og da jeg satte meg ned etter lufting fikk jeg fanget full av ...
