om å være så søt at det kan være en liten utfordring for mamma..

 4.3 kilo viste vekta hos vet i begynnelsen av august. 30 cm  fra skuldrene og ned sa målinga mi to uker etter. Kankje litt høyere fra toppen av knollen og ned

Jeg har en liten kineserhanne.Mini. Mikro. Ankelnafser.  Mygg. Mindre enn  en voksen katt.

Han forblir knøtt , og nuskenurk han... I følge L kan han nok legge seg ut.. men over minstemålet blir han nok aldri.  En trillrund knøttenusk er fremdeles en knøttenusk. Selv om han er feit. Som han ikke skal bli

Til og med vetrinæren smilte med glitrende øyne og sa "Han err en sånn hund en har lyst til å sette på pysjamas og trille i dukkevogn" da vi var innom sist. Q var på fanget hennes når hun sa det. Og ja. Undersøkelsen begynte på bordet, om du skjønner hva jeg mener..

Opplagt at han gir et sånt inntrykk. Jeg har det jo på samme måten. Ja, jeg blir nok litt påvirket selv om jeg har mine prinsipper..

1 Alle hunder kan brukes

Og det skal han. Han kan bompe bedre enn Gaston, han kan snurre som Gaston og han sitter som en liten prest. Han blir ikke så satt ut når vi trener lenger, selv om han er veldig miljøfølsom. Ikke noe som noen treningsøkte i Drammen hundepark ikke kan fikse, kombinert med energi og oppgiring i trening. Noen balladehund er nok ikke han heller.  Så lett og muntert skal det være..

 

2 Alle hunder har bein

Jada, jeg vet det. Og han skal få bruke dem, alle fire. Men jeg tar meg i det, fordi han er så nusselig og grei. I stedet for å rope ham ned når vi skal legge oss, så henter jeg ham og bærer ham ned, og stjeler til meg nusser underveis. For han er så nusselig. Nussbar. Han finner seg i det. Men det er jo egentlig ikke nødvendig.. Når vi koser og klør bak øret, så stopper jeg alltid opp for å vite om det er nok. Og det er det ikke. Han får alltid komme på fanget når han spør. Og om han streifer handa mi når jeg passerer, så vanker det alltid et strøk eller to. Så han er en skikkelig kosegutt. Det betyr ikke at jeg kan ta meg til rette alltid. Han ber om kos, det er innafor. Jeg løfte og bære når han kan gå sjøl, det er ikke alltid så greit.

3 Størrelse betyr ikke noe

Jeg vet det. Og det gjør ikke noe at han er så liten. ( billigere klær blant annet)  Det blir min oppgave å ha rett rygg,  når vi trener og konkurrerer og la ham skinne i ringen. Passe på høyder når han klatrer osv. Men med det nysselige lille bebifjeset, så er det vanskelig å ikke snakke til ham  som han var en liten vappel fremdeles .Men om jeg skulle være i tvil : Når han lager lyd så en det ramme alvor og fritt fram for migrene...Han er gutt, ikke noen  nyankommet valp

 

 

Hadde det bare vært meg som synes han er yndig.. men nei... Det positive er  at jeg er bevisst på det, og kan tenke meg om en gang til før jeg snakker "bjettete", og kanskje ikke løfter opp hver eneste gang jeg har anledning. For han her kan også fly fra gulv til høyere flate. Ingen banker ham i "gulvet er lava"

Han er en frisk og livsglad minipøbel.