Der barberes

 Lillemann så ut til å få hår i øyene, og siden det er påske neste uke så kan han jo få være fin. Dessuten, han trenger efaringa, selv om han ikke har noen utfordringer på dette.

Han liker det ikke, men ost på tube går ned..

skulle ta bilde av ryggen hans,og fikk den søsteste poseringa i stedet..

Han er så ulik broren. Mye mer stiv pels, og kun på ryggen.Tydeligere crest, og kortere snute.Jeg bruker ca en halvtime på T, og betraktlig kortere tid på Q

før og etter rygg

 

Så ble det et bad etterpå, som var helt greit. Så nå lukter han granateple. Han ble løfta ut at balja, og rett inn i håndkle

Quartz- en våt satelittrotte

Mens jeg støvsugde og vaska alle gulv så tørka gutta.

Det var ikke så kaldt, så da ble det nudes in the street. Liker fokuset til småen..

så stolt av de søte gutta mine..

For en spennende helg for en liten tass!

 

Fra fredag til Lørdag var han på pass... eller det viste seg å være mer pysjamas party... Han tilbrakte tid hos Wenche og kineserdamene, og hadde det helt på  G. Fikk masse oppdateringer, så han kunne tydeligvis like gjerne  flytta inn der..

Han har bare bevist hvilken trygg og stabil liten hund han er, som avreagerer godt og sunt på alt uventet. Han trenger bare litt tid til å tenke seg om... og så er vi der.

Mann jobbet, og jeg hadde ikke lyst til å ta tog med to hunder, hvorvidt en valp for første gang, for så å bli putta i bur  i en hall hvor muttern ikke kan si noe , fordi hun sitter med nesa mot ringen og dømmer.

Søndag  hadde mann fri, så da var det lettere å ha ham som backup.. Samt at vi slapp togdelen. Vi skal ta både tog og buss, men det skal bli vår lille tur, ikke stress og styr uten noe  fokus på velvære og håndtering.

Så vi dro til Drammen.Og lillemann gjorde det helt klart at å sitte i bilen når brodern skulle inn var ikke aktuelt. Jah... så ble han med inn da..

Det var ingen ubetinget suksess  med en gang. Jeg la teppet og trekket til begge bur slik at de kunne se hverandre. Og ga dem en kjeks. Det gikk fint helt til Tardis mente at han ville ha begge kjekser, og ugla noen blikk. Det var sutring for det meste. Og varsling når det skjedde noe utenfor. Løpende hunder ut av ringen og  forbi med draleker er jo en klassiker. Men han trengte bare stemmen min.

Snart ble det faktisk stille. Da jeg var ferdig med å dømme så bytta jeg litt på på ta dem ut sammen og hver for seg, og gjorde klar til å ta ut Tardis. Stemmen min var visst en trigger så tante Lisbeth lokka med litt godis.

Etter at vi hadde vært i ringen var det jo kvalitetstid for nykomlingen. Og jeg mener jeg kan si det var en god opplevelse.  Han hilste, fikk masse kos og bød opp til lek. Mange fikk et bjeff, før han skjønte at dette var kule folk & dyr. Da bjeffet han glad. Masse kos , klø og godis

Litt morsomt at Lisbeth sin Diva er to dager yngre , men noen kilo og centimeter større. Så da måtte vi ta noen bilder. Takk, Stine!

Så ble det ekstra tid, og vi fant ut vi kunne  arrangere åpen klasse alikevel. Da slang valpeførerne seg på , de...!!

Vi kunne jo ikke så mye. Men vi kunne snurre, slalom og dutte, og løpe med muttern. Og det gjorde vi.. Med  den blå trekkeleka. Tenk at jeg har en hund som leker.. og som er så heit at han knapt vil slippe.. I Drammen. Dette var gøy.

Skal fortsette å jobbe med trikseprøve øvelsene vi, så får vi se til høsten om vi ikke har noen kjeder im ikke annet.

Da jeg lufta T alene, så var det ikke et kny i buret.. han var i dyp søvn.

Jeg er så spent på alt vi skal finne på fremover....... 

en liten økt

 og vi brukte både godbiter og leke i dag. 

Skal det fokuseres, så må vi faktisk bruke godis.

Hva vi har gjort i dag :

Han kan snurre på ordkommando

Han kan gå mange skritt i slalom

Han kan hoppe over targetstick med litt tålamod

Han kan klaske begge labber i handa di

Han kan komme på innkalling

Han kan fokusere, selv om det passerer en hund

 

men han kan ikke sitte...

Om det var opp til Quartz...

 .. så skulle vi ikke gjort noe annet enn å leke hele dagen. Og Tardis er villig med. Men så kommer øyeblikkene hvor eldstemann ikke er så lysten på mer, og hvor Lillemann gjør alt han kan for å lokke til mer

Det bjeffes, knurres, hoppes fra side til side, en ser bort for å spille uoppnåelig, er ellers bare søt og desperat.
Og nå... har han fått fart på å hoppe opp også.. både på sofa og puffene

Fotoshoot, 6 måneder- 9 mars

Søter seg til på sofaen

Selvsagt kan jeg gi labb? Begge på en gang

Med dårelugg og øra rett opp.

Innkalling

Innkalling 2

Stubbegubbe

Halla

1/4 blått i blikket

 

bare litt sånn kosebilder

På pappas arm

etter kloklipp

etter kloklipp

 

mens mutter er på jobb...

vi trener litt hver eneste dag

 eller... vi aktiviserer som det heter seg.

 

På tur får vi jobbe litt kontakt, og innkalling med løst bånd. 

Han er en drøm i bilen, så lenge han ligger godt

Det ser ikke ut til at han er så varmekjær som sin bror

På lekerommet oppe så sitter vi , gir labb og prøver oss på litt slalom.

I dag fikk vi til en high five med begge labber også.

 Så vi bygger opp til  pubbelustid. Han snuser mer på tur, og løfter labben på interessante flekker. Han tisser mer og mer ute, og har begynt å lage litt lyd ute og hjemme. Bjeffinga hjemme er for å få oppmerksomhet fra bror især.

Han er vennlig mot alle han møter, men stormer ikke på. Litt avventende med andre hunder, men på NK er det ikke noe stress om å måtte hilse, så da bare jobber vi videre med godis og kontakt. Målet er at Tardis skal stå der og være iddiot alene, og at det ikke blir for mye båndspagetti på tur.

Han har fått så lange bein og har vokst litt i lengden.. men han er fremdeles baby , ja.

Øreteiping er en liten stillingskrig, for så fort jeg har fått teipa, så klarer han i løpet av et par  dager å fjerne det, både papirrullene og teipen. 

Han er kjærlig og morsom. Har ennå ikke knekt koden for å hoppe opp i sofaen... Det kommer...

Hva vi gjorde i går :

 Vi fikk fullstendig hetta da pappa hadde satt posen med mammas takeawaymat oppå puffen. Det var så skummelt og helt utenfor komfortsona, at da gjalla det i veggene av valpebjeffet mitt

Mamma og pappa ble klipt, og jeg fikk hilse på noen jeg skal henge mye med. Atlas og Selina. Først kjefta jeg litt gjennom gjerdet, men nå jeg fikk slippe inn, så var alt helt på stell.. Selina så ut som hun synes jeg var rat.. men bulldogger er også rare for meg altså..

Mens pappa ble klipt så jobba mamma med meg på gulvet. Slalom var litt gøy. Foreløbig så bare henter jeg mat mellom bena hennes der hvor handa er, men dette tror jeg nok jeg skal lære.

Men å sitte , der er jeg selektiv.

Vi klaska labb og snurra også.

( og i dag kom jeg opp i senga sjøl.... klatra opp via dyna)

Jazzing på lekerommet og nå gikk vi ned trappa til kjelleren

I dag gikk han ned kjellertrappa også! Det er ikke så lett å generalisere når man er liten ..

 Lille synes det er gøy å leke , men ikke fullt så stas å se på brodern trene .Da er det hyyyl .Så enda en kines uten tålamod...

Jeg ignorerer selvsagt. 

Han sitter som en liten prins oppe på babygulvet, og ute på måfå  På kjøkkenet? Nope... Men der snurrer og dutter vi.

Vi belønner litt forskjellig og vi belønner med litt forskjellig. Godbit eller draleke.  Sitt + lek fungerer bra.

Dutting belønnes med middag/frokost eller godis på tur.

Gi labb var han villig til i dag, så da kasta vi leke.

Tenkte å prøve å få ham til å hoppe over targetstick, og da jeg introduserte den så oppsøkte han enden og ga den en dutt, lille vennen....

Ga ham godbit  over sticken, men  ikke noe mer enn det. Han ville helst raide godtelomma mi nedenifra..

På tur var det ikke noe kjekt i dag. Snø, og masse av den. Om det er en snøkant som må forseres, da kan han hoppe  da... Så han kom hjem, klissvåt i luggen og lite happy med det.

Og så har vi solge valpesekken i dag. Kanskje en annen hund vil sette pris på den?

nå skjer det mye på en gang

 nå snudde han på tredje trinnet overnfra og gikk forsiktig ned. Han hoppa inni buret oppe. Om han ville være der er en helt annen sak. Han hyler når T trener.

Han dutter, og blant smeller han labben i handa mi... 

Han  plager broren sin, og bjeffer for å bli sett...Tardis gremmes

vi har gått i trappa og møtt KL gjengen - og søskenbarn

 

I går var vi på besøk hos fetter Kompis, men vi ville heller kose med menneskene hans enn en havanese.. Han er jo en hund, tross alt... 

 I dag klare han å gå ned seks trinn i trappa, med god kontroll på kroppen sin!!

Vi dro til Drammen på stevne med ett mål og det var å få presentert Q var folk , fe og bane  til fremtidig glede.

Han tok det helt strålende

Han gikk fra fang til fang, nysjerrig uten å være brølape.Reagerte på applausen fra ringen første gang, men så fant han ut hva det var, og så var det  ikke mer å styre med.

Vi har jo ikke møtt så mange hunder annet enn de nærmeste så det var også en greie vi skulle øve på. Favoritten ble nakenhunden Ace, tross alt så  var det samme rase.

Han var veldig nysjerrig på Boston -Børre, men så ble det litt skrekkblanda fryd når Børre kom ut. Hadde de vært løse et annet sted så hadde det gått helt strålende.

Lycke var visst litt for brå. Ellers så brydde han seg ikke så mye med de andre firbeinte

Han fikk pauser i bilen , før vi gikk inn igjen, og han koste seg på fanget til Aina.

Vi trente litt også. Nå satte han seg faktisk.. Han tok en snurr og en dutt også, så å være der inne og jobbe, det var ikke noe stress.

Det er som jeg mistenker. Han er en fin avbalansert valp. Jeg må bare fortsette det gode arbeidet.

Det var stille i bilen hjem, og stille  mens jeg lufta T på langtur. Han sov så godt i senga  med gubben som tok seg en liten hvil.

Så, da har han møtt gjengen, og vi skal jo bli bedre kjent...

vi har trent litt

 Jobba inn sitt, dutte, snurre og jobber litt med å gi labb.

Det han gjør nå av seg selv det er å krysse labbene, og det er jo litt dumt når han har en matmor som ser sånt i en dansehund

I dag satt han også for godis, og skjønte at han måtte bli sittende for å få godisen.Men han sitter for både leke og  nammis. 

Dutte bare gjør vi innimellom , for det kan han. 

Snurre valgte han som løsning, da han ikke visste han skulle sitte, så det begynner å dukke opp som et alternativ for han ett eller annet sted. 

Gi labb har han ikke skjønt ennå  , så det ble litt gulv sisten i stedet.

Han hyyyylte mens jeg jobba med T, så dette må han bare venne seg til.  

Ellers ble han igjen stående i trappa, men når jeg skulle hente ham ned hadde han gått ned ett trinn om ikke annet.  Vil ikke ha ham opp og ned som et trappetroll, for all del. Men jeg vil gjerne at han skal våge, i eget tempo

 

trapp- app -app -appp

Valpen står i trappa
Hyler for seg selv
Han kommer ikke nedatt
Men går opp likevel....

 

Oppdatering - og litt breaking news..

 Vi skriver 26 januar  og han blir ikke 5 måneder før 9 februar.

Alikevel velger da lillepelsen å løfte på beinet når jeg lufter i hagen. Han tissa på egne ben selvsagt, men jeg fokuserte mest på at jeg ikke helt så hva som var fatt-- Holdt han på å snuble liksom?

Neida.. Han tissa han..

Da fikk matmor panikk for at hun ikke hadde valp mer, og tok med valpen ut for å trene og sosialisere det som er viktig.

Vi gikk med båndet løst og kalte inn,  lot ham snuse litt ( vi er jo på tur) og når han var litt mer med, så kalte jeg inn 

Belønna med godis og med leketøy For leketøy er ikke noe problem, selv om vi er ute .

Vi dutta handtarget, snurra med klokka, hadde innkalling  og lekte med  oss selv og leketøy.

Moro

oppdatering

 Det har liksom ikke skjedd så mye, og så skjer det en del alikvel brått.

Den aller første genseren jeg strikka har  blitt akkurat for trang. Han flyr opp trapper, men vil ikke gå ned mer en tre trinn. Han har sovet to netter nå uten å måtte ut og tisse.

Han har fått mye lengre bein. I blant så setter han fart foran  meg på tur.  Han har gått med båndet etter seg i lange trafikksikre strekker.  Kloklipp har gått kjempefint, og øreteiping ligeså

Skal også få ut fingeren og meldt oss på kurs i mars/april. Alle mine hunder skal på kurs. Alltid godt å se det utenifra..

Så da må vi jo begynne å trene inn det nødvendigste.

Han kjenner navnet sitt nå. Reagerer på det.

Elsker å ligge i armkroken, med nesa nedi armkroken. Sover gjerne på gubben sin arm

Han er utrolig leken, så jeg utnytter det. Holder på å øve inn sitt. Han satte seg for at jeg skulle kaste leka, så da gjør vi det sånn. Det er holke og is ute, så jeg regner ikke med at han gjerne setter seg da. Men skulle stumpen slenge nedpå. så utnytter jeg det.

Tenker å lære inn snurre på samme måte, bruke leka. og ende opp med trekk og moro,

Alternativt jobber jeg med nesetarget. Som han tok kjemperaskt.

Vi har også jobba med kontaktlyd på tur. Bruker samme kysselyden på begge. Det kan jo se ut som de forsterker hverandre i å reagere.

Han har ikke truffet så mange hunder ennå, og har heller ikke behov for det, så vi belønner kontakt når vi passerer noen .Så langt går det fint både alene og sammen med T. Målet er at han ikke skal henge seg på  tull og tøys på tur.

Han er fremdeles ikke noen susser, og koser seg i koseposen eller i åpent bur uten noe stress når han er hjemme.

Er aktiv under min påkledning om morgenen, finner stadig en sokk et annet sted, eller et stussende tannsett som holder igjen  når jeg skal ta på meg bukser, gensere eller en bh..

T og han går godt i hop, og T er veldig tålmodig med ham. De er fine venner, og det håper jeg skal fortsette.

Spiser godt, vokser og trives.

Kort og godt.. vi koser oss sammen alle fire

Oppdagelsesbonding i råååsa dress

 

vi trener inn  "på" med denne også

 

 

Lillemann og jeg hadde saker vi måtte gjøre i dag, ettersom det skal regne hjemmehekla tollepinner et par dager nå.. Vi skal bonde og utforske

Så vi rusla ut. Da vi kom til stien ned til veien .så slapp jeg båndet og bare gikk. Han hang på . To ganger var jeg velsignet med en snuseflekk og ropte på ham. Han kom som ei lita kule.

 Vi gikk med båndet slepende en god stund faktisk.

Han liker selvsagt alle godbiter han... bare de er små og det er tid til  å tygge...  Bussen dundra forbi, han stod rolig og knaska godis

Underlag går også bedre. Dypsnø er fremdeles uaktuelt, men smeltesørpe, is og høvla snø går fint .Han må jo bare.. Når man velger å komme til verden i september så er det ingen blomsterenger å boltre seg i...

Deretter skulle vi teste dørene på Rema som gikk opp og igjen. So what? Han ville bare ha godtygg han. Hva  med Extrabutikken da? Med  sånne dører på begge sider. og en mellomgang med ekkoeffekt i? Null stress. Han logra, var glad og ville hilse på alle.

Utenfor Extra møtte vi en cocker som bjeffa på oss.Skal love han fikk svar på tiltale: et skingrende  sopran "VIFF!!" så cockern rygga tilbake. Han her blir morsom...

Så bar vi et godt stykke, stoppa og så på fotballtrening. Det var heller ikke spesielt spennende å trene, for de lagde ikke noen lyder, og løpende folk er ikke så spennende. ( det behøver de heller ikke å bli, for min del)

Så vendte vi nesa i retning nummer 50. etter en drøy time ute på ekspedisjon. Vel  hjemme ble det en hurlumheivelkomst og vill leking i stua med brodern

Jeg vil ikke miste et sekund av livet hans, men nyte hvert lille potavtrykk..

4 måneder og en dag... oppdatering

4 måneder

 

 

 10 januar :

Søren at jeg gikk glipp av dette, men det var mannen som så det.

Quartz raste gjennom  stua. tok sats etter Tardis og hoppet ....

opp på den lille brune skammelen..

Der ble han sittende svært forvirret... hva hadde skjedd? Og hvordan kommer man seg ned?? Måtte sutre litt før han fant ut av det.. Så han kan hoppe.. han er bare ikke klar..

 

 Jeg synes fortsatt han er bitteliten, men han er blitt større.. Synes han fylte ut den blå billig- genseren på steder jeg ikke har sett før.

 

Bingen i stua ble aldri brukt, og bingen på soverommet tok jeg vekk i dag. Han sover med oss, og jeg våkner av at romsterer, og da er det rett ut.  Han sover noen ganger i fotenden ( langt unna den sure klumpen under  dyna som er Tardis). og noen ganger aller helst i armkroken . I natt tror jeg gubben og jeg lagde madrass med armene våre, for jeg våkna at jeg holdt i armen til husbond, og valpen lå oppå oss begge to.

 

Han er på mange måter ulik Tardis både generelt , og som valp. Han er myyye mer forsiktig.  Men når han er trygg så er det greit. Han er ikke engstelig, bare litt chill. Glad i folk  Han er ikke noen  susser, men mer en lener,som legger seg inntill deg.

Han liker godt å bore nesa ned i armkrok eller tilsvarende steder

 

Og han har en veldig veldig veldig skarp stemme.... Det singler i øra etterpå 

Kallenavn skal bebbisen ha, og det går i Lillemann, Qvartsi og loffen. Satelittrotta funker også. Gubben kaller ham Quartsimodo, men der setter jeg foten ned.

Han liker varme, men søker seg ikke under dyna uansett hva. Han er mye mer leken enn Tardis var, men så har han en lekekompis også.. det hadde jo aldri broren. Sånt var langt under Mack sin verdighet. Så han tester grenser men, tester ikke utover det som er vettugt

 

Vi jobber fortsatt med trapper. og der har vi god tid.Øreteiping husket jeg når jeg først kom i gang. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til den fasen er over

 

Hjemme alene går  stadig bedre. Litt sutring, og ikke noe mer Deler bur med bror nå. så får vi se hvordan vi organiserer to bur etterhvert. 

Så,. hvis han er på vei opp i høyden, så får vi det morsomt etter hvert nå

 

Miljøtreningsdag

 og det var nok på programmet for en liten en.

Først sette på den rosa fleece dressen fra tante Gum ( om den passer så skal den på....De vokser ut av alt snart alikvel) Det var litt greit å bli varm.

Så inn i bil med noe å tygge på... han sovna tvert, og lagde null lyd.

Deretter hadde mutter insistert på bytrening på Jessheim, og det var lørdag klokka seks. Masse ekkelt underlag som snø, snøgrøt og lignende substsans. Slush på brostein var heller ikke noe å bli begeistret for. Folk passerte så fort, og ingen så hvor søt  en liten rosa vappel kunne være annet en noen tidligere elever For han ville jo så gjerne si hei..

Han insisterte å gå mot trappa ved nordre inngang. Det er to steg ned. Da ble det bråbrems Ikke tale om.. da står man heller til spot og spe og fryser ihjel i rosa fleece... Mamma kan gjerne lokke. Godbir ville han ikke ha

Men han gikk tre steg opp trappa til Egon. Men ikke ned. Glem det...

Tenkte jeg var snill da vi gikk inni passasjen ved Ånerud, med tanke på skifergulv og oppvarming Men det var mye lyd, med ekko, handlevogner, en unge på høyt volum og disse ekle automatiske dørene Så vi gikk fort derifra.  Tenker vi skal stille oss ved den døra på butikkene på NK jeg...

Så måtte vi ut på snøen igjen da... tilbake til bilen. Det fikk holde for i dag. Fikk slappe av litt sammen med matfar mens jeg gjorde noen ærend på senteret 

Tilbake i buret, helt knyst. Sov seg gjennom handleturen, litt små sutring da vi kom tilbake med handleposer, men ikke noe å bry seg om

Han ble igjen alene i etasjen da jeg og T dro, og hadde sutra litt, men ligget rolig på teppet på gulvet da SA kom opp.

Tenker det holder for liten tass i dag..

Da er det friherjing med  bruttern resten av kvelden

Quarts sin første nyttårsaften

 gikk veldig fint. Vi lufta lenge før klokka seks. Så vi var klar for kvelden

Han gikk fra fang til fang, fikk masse kos og var helt på G.

Dessuten ble han løfta opp i sofaen og fant hundesenga . Det var så nærme et liten vovve kunne komme himmelen. 

Så dette gikk veldig bra. Han flikka litt på øra og så seg rundt. Litt klø bak øret og stryking på magen så var det enda  bedre å være til.

Så glad han fikk en god opplevelse på denne dagen. For ja, det blinka intenst!!

Quartz sin første yule

 .... eller de første ukene, kan man si, for han kjenner jo ikke noe annet.

Vi har kommet greit inn i det meste. Det er fremdeles hyl når jeg og Tardis forsvinner, men det fungerer greit når storebror er nærværende. Vi er vel neppe fornøyd noen av oss med at valper som hentes i desember må tisse- trenes i minusgrader og sånt ekkelt hvitt . Men sånn er nå verden en gang...

 

Han sover godt, stort sett gjennom hele natten og har god appetitt. Er ved god helse, for å si det greit. Han og Tardis leker fint sammen, men jeg passer på å gi dem alenetid også. Tardis kommer seg jo opp på sofaen og puffen. Det gjør ikke lillemann. Han søker tilflukt i buret, og det er helt greit. Men akkurat det å ikke ha tilgang.. det er veldig ugreit altså.. Særlig når vi oppdaga at søster Fiona  har knekt den koden også.. Men jeg gir ham en uke eller to, så er vi der.

Han er ikke klar for trapper, så det er mye privat heis. Og tvangslufting. Kaldt ute jo... men når en først er i siget så er det jeg som må passe på lengden.  det er så deilig med sånne små som ikke alltid kan bruke beina også..

Ute så stopper han opp når det er noe han må ta inn, og så er han på igjen. Vi burde ta en runde bytrening snart..

Han har en god avknapp..

I og med at senga er høy og han ikke er tørr så sover han i en binge av mykt underlag og plantasjegjerder. En leke eller to er  også der. Han roer seg raskere og raskere når vi legger oss. Og så blir det kos i senga når han er ferdig luftet om morgenen. I dag oppdaget han varmen under dyna til husbond, så da gubben våkna hadde han en søt liten valp i armkroken. Da ble det ikke skrik da jeg gikk på badet...

Yuletreet har fått være i fred også. Jeg var ikke så dum at jeg hang pynt som kunne nås. Så smart vat ikke mamma... og hun har mye pynt laga av strå.. nammis å gnage på altså. Det var mye annet munngodt hos mamma også.. Frynsene på det persiske teppet for eksempel... da ble det oppstyr altså...

 

Vi dro til mamma, med bilen full, og det gikk helt fint. De er bilvante de valpene der.  Jeg var litt spent på hvordan det kom til å bli med valp i senga ( skarpladd) , men som sagt så sov han så søtt. Han fant seg også til rette ved fotenden. Så vi får se hvordan det blir med den plasseringa. Han ligger oppå dyna, mens broren lager dype knurr om han nærmer seg. Er det noe Tardis ikke vil. så er det å bli tråkka på.

Hagen til mamma var fin å lufte  i, men den frosne mosen var ikke noe stas.. så det ble noen runder før han skjønte han måtte.  Ble gjerne med morgenturen, gikk som ei lita klokke...

Lille julaften måtte vi ut et ærend og det var for kaldt for hunder. Så da la vi dem i hvert sitt bur, med noe tyggendes og dro. Ingen naboer som klager uansett..

Vi var borte noen timer, men det var helt tyst da vi kom hjem.

 

Julaften og første juledag var vi hos syrran, og traff flere små kinesere . Tuva som er en måned eldre, søster Fiona og en curly på besøk som het Maud. De hadde det kjempestas, men Q måtte trøste seg selv i buret når han ikke fikk være med opp i sofaen. Nevøen min synes synd på ham løftet ham opp ved en hver anledning. De fant hverandre de to...

Ingen uhell i senga, men noen dammer på mammas gulv, og andre juledag kom husbond og hentet oss. Stor gjensynsglede. Vi sov i  stua på grunn av varmen,og da synes Q at avstanden mellom meg og buret ble for stor. Å du himmel for lunger..

Satte buret ved siden av sofaen og så ordnet  det seg. Grunnet masse pikk og pakk hjem så hadde vi bare plass til ett oppslått hundebur. Det var mange minus, så vi lot gutta varme seg i samme buret.Det gikk helt fint. Så det får være en god løsning inntill videre. På sikt skal vi få til at han er helt alene i eget bur, men det er begrenset hva vi får til på knappe tre uker. Valpelisensen er på vår side...

 

Vel hjemme ble det enklere med lufting igjen,og han kjenner rutinene. Han er en god liten gutt.

Det føles bare litt overveldende med et sånt lite liv i armene... Hvem er han? Hva skal vi finne på? Hvor går veien vår?Alt kjennes mulig...

Jakten på varme klær utover gensere og tynn fleecedekken fortsetter