.... eller de første ukene, kan man si, for han kjenner jo ikke noe annet.
Vi har kommet greit inn i det meste. Det er fremdeles hyl når jeg og Tardis forsvinner, men det fungerer greit når storebror er nærværende. Vi er vel neppe fornøyd noen av oss med at valper som hentes i desember må tisse- trenes i minusgrader og sånt ekkelt hvitt . Men sånn er nå verden en gang...
Han sover godt, stort sett gjennom hele natten og har god appetitt. Er ved god helse, for å si det greit. Han og Tardis leker fint sammen, men jeg passer på å gi dem alenetid også. Tardis kommer seg jo opp på sofaen og puffen. Det gjør ikke lillemann. Han søker tilflukt i buret, og det er helt greit. Men akkurat det å ikke ha tilgang.. det er veldig ugreit altså.. Særlig når vi oppdaga at søster Fiona har knekt den koden også.. Men jeg gir ham en uke eller to, så er vi der.
Han er ikke klar for trapper, så det er mye privat heis. Og tvangslufting. Kaldt ute jo... men når en først er i siget så er det jeg som må passe på lengden. det er så deilig med sånne små som ikke alltid kan bruke beina også..
Ute så stopper han opp når det er noe han må ta inn, og så er han på igjen. Vi burde ta en runde bytrening snart..
Han har en god avknapp..
I og med at senga er høy og han ikke er tørr så sover han i en binge av mykt underlag og plantasjegjerder. En leke eller to er også der. Han roer seg raskere og raskere når vi legger oss. Og så blir det kos i senga når han er ferdig luftet om morgenen. I dag oppdaget han varmen under dyna til husbond, så da gubben våkna hadde han en søt liten valp i armkroken. Da ble det ikke skrik da jeg gikk på badet...
Yuletreet har fått være i fred også. Jeg var ikke så dum at jeg hang pynt som kunne nås. Så smart vat ikke mamma... og hun har mye pynt laga av strå.. nammis å gnage på altså. Det var mye annet munngodt hos mamma også.. Frynsene på det persiske teppet for eksempel... da ble det oppstyr altså...
Vi dro til mamma, med bilen full, og det gikk helt fint. De er bilvante de valpene der. Jeg var litt spent på hvordan det kom til å bli med valp i senga ( skarpladd) , men som sagt så sov han så søtt. Han fant seg også til rette ved fotenden. Så vi får se hvordan det blir med den plasseringa. Han ligger oppå dyna, mens broren lager dype knurr om han nærmer seg. Er det noe Tardis ikke vil. så er det å bli tråkka på.
Hagen til mamma var fin å lufte i, men den frosne mosen var ikke noe stas.. så det ble noen runder før han skjønte han måtte. Ble gjerne med morgenturen, gikk som ei lita klokke...
Lille julaften måtte vi ut et ærend og det var for kaldt for hunder. Så da la vi dem i hvert sitt bur, med noe tyggendes og dro. Ingen naboer som klager uansett..
Vi var borte noen timer, men det var helt tyst da vi kom hjem.
Julaften og første juledag var vi hos syrran, og traff flere små kinesere . Tuva som er en måned eldre, søster Fiona og en curly på besøk som het Maud. De hadde det kjempestas, men Q måtte trøste seg selv i buret når han ikke fikk være med opp i sofaen. Nevøen min synes synd på ham løftet ham opp ved en hver anledning. De fant hverandre de to...
Ingen uhell i senga, men noen dammer på mammas gulv, og andre juledag kom husbond og hentet oss. Stor gjensynsglede. Vi sov i stua på grunn av varmen,og da synes Q at avstanden mellom meg og buret ble for stor. Å du himmel for lunger..
Satte buret ved siden av sofaen og så ordnet det seg. Grunnet masse pikk og pakk hjem så hadde vi bare plass til ett oppslått hundebur. Det var mange minus, så vi lot gutta varme seg i samme buret.Det gikk helt fint. Så det får være en god løsning inntill videre. På sikt skal vi få til at han er helt alene i eget bur, men det er begrenset hva vi får til på knappe tre uker. Valpelisensen er på vår side...
Vel hjemme ble det enklere med lufting igjen,og han kjenner rutinene. Han er en god liten gutt.
Det føles bare litt overveldende med et sånt lite liv i armene... Hvem er han? Hva skal vi finne på? Hvor går veien vår?Alt kjennes mulig...
Jakten på varme klær utover gensere og tynn fleecedekken fortsetter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar