Lille "Kvartsin" blir 4 år i september. Og nå ser han ut til å lande litt.
Han gnistrer på treningsgulvet, jeg kan ikke vente til asfalten er bar og vi virkelig kan teste posisjoner med retning og tempo utendørs
Jeg har så mange ideer til hippebryllup programmet vårt i FS2 bare vi er sikre og stø i klasse 1. Jeg er innstilt på å pakke ned russedressen igjen jeg assa...
Vi har musikk til HW1. Bare for fokuset sin del.... Ingenting gir mer fokus og lydhørhet som litt HW
Han har landa. Tar godis på tur like etter passering. Søker etter den om den ikke havna rett under nesa. Stuper ikke lenger ned i veikanten hver gang. Jeg bruker det fortsatt som belønning i blant. Men ikke hver gang.
I dag tok han til og med en piruett før han kom tilbake til fokus da vi stoppa for å få øyenkontakt. Helt bevisst. Testa ut et triks til. Han var villig. Vi skal steder vi nå...
Jeg er så stolt av ham , og hvor hardt han prøver, selv om han faller ut. Han vil jo, mer og mer. Det var kanskje disse fluene i hodet? Sånne pubbelus med vinger?
Han girer fortsatt opp Tardis på tur, så der må vi jobbe. Mer kontakt, mer plass ved møter..
Tengel og han går så fint sammen på tur., bare de to Tar kontakt ved passering, holder blikket når vi stopper opp. Han begynner å lære hva som betaler seg
Livet som storebror begynner å lande det også. Ikke knirkefritt, og basert på at Quartz kan hoppe opp på steder knottisen ikke kommer til for å få fred, men likevel.. I blant leker de en liten stund også... Og i blant vil han bare ha fred for denne lille drittsekken.
Men det fine er at Tengel gjør han mer oppmerksom og på.Det er et sunt utrykk for litt konkurranse der. Han kunne jo gå glipp av noe... en treningsøkt, godis eller litt kos. Så han er mer med.
Så stolt av den lille rakkern.... Vi skal steder...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar