Økt 1 uke 34 - geminibanen, russelue og å dele

 

vi leker ikke butikk når en skal trene. Lua er med

"Hvorfor er du her?"

Hadde akkurat kibba av meg crocsa og tatt en neve med godis ned i lomma på treningsskjørtet, da jentestemmen indignert  utrykte at jegoverhodet ikke hadde noe der å gjøre på deres fotballbane. Hele familien stilte med foreldre og ball.

Jeg svarte at jeg hadde tenkt å trene hunden min, men at vi selvsagt delte banen, jeg trengte bare et lite hjørne.

Så de til å spille, og gjøre sånn familier gjør. 

Og da ble det fryktelig vanskelig for liten mus. Særlig når jeg prøvde å belønne med en sånn lilla terning med hundegodis. "Pheuy" så var den spytta på bakken. Det andre jeg tilbød gikk ned. Men det det var ikke lett å fokusere når en var litt nysjerrig, og vi ikke hadde sett sykler på nært hold, så dem måtte vi lukte på, også ropte de barna høyt, og så gikk de forbi oss, og så kom det en hund, også kom det flere barn..

Vi la det hele ned ett hakk, belønna kontakt og de små øvelsene. Fikk sendt ham rundt hatten, og det er det vanskeligste med avstand.

Når vi går tur alene er det som hver opplevelse betyr så mye. At han ikke bryr seg om sykler og joggere, men blir frustrert over å ikke få hilse. Å se ham lydhør for innkalling og kontakt på tur. Og en liten snurr...Han tar mer etter Tardis når det gjelder kontakt ved passering. Og får vi det ikke helt til, og godis på bakken ikke hjelper, så sitter han så pent med kontakt etterpå. Han er modig og vennlig.

Fikk altså ikke jobba så mye med selve programmet i dag, men forstyrrelser er det også viktig å takle.Særlig unger.